3.1 SIVILE OG POLITISKE RETTIGHETER
De sivile og politiske rettighetene er definert i artiklene 3 til 21 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter. De er utdypet i Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
Artiklene i konvensjonen inneholder bestemmelser om:
- Retten til liv (artikkel 6)
- Retten til ikke å bli utsatt for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (artikkel 7)
- Forbud mot slaveri (artikkel 8)
- Retten til ikke å bli utsatt for vilkårlig arrest eller varetekt (artikkel 9)
- At alle personer som fratas sin frihet skal få en human behandling (artikkel 10)
- Bevegelsesfrihet og retten til selv å bestemme sitt bosted (artikkel 12)
- Likhet for domstoler og tribunaler og garantier for rettssikkerhet (artikkel 14)
- Forbud mot at straffelover skal ha tilbakevirkende kraft (artikkel 15)
- Retten for enhver til anerkjennelse som person i rettslig henseende (artikkel 16)
- Forbud mot vilkårlig eller ulovlig inngrep i en persons privatliv, familieliv, hjem eller
- korrespondanse (artikkel 17)
- Retten til tanke- samvittighets- og religionsfrihet (artikkel 18)
- Ytringsfrihet (artikkel 19)
- Forsamlingsfrihet, herunder retten til fagforeningsmedlemskap (artikkel 22)
- Retten for enhver til å ta del i styrte i sitt land (artikkel 25)
- Likhet for loven (artikkel 26)
164 stater har ratifisert Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. De er forpliktet til å
gjennomføre rettighetene umiddelbart etter ratifisering.
|
|
- Amnesty International definerer tortur som et bevisst og overlagt angrep på en persons psyke, kropp og verdighet utført av en offentlig tjenestemann eller en annet som handler med statlig aksept.
Amnesty registrerte fra 1997 til 2000 tortur og mishandling i mer enn 150 land. I mer enn 80 land døde
mennesker som et resultat av tortur. |
|
| |
|
|
- norsk politi arresterte sommeren 1996 den tibetanske munken Palden Gyatso. Han deltok i en fredelig demonstrasjon mot den kinesiske presidenten Jiang Zemin, som var på norgesbesøk. |
|
| |
|
|
- ytringsfriheten har sine grenser. I 1997 ble Jack Erik Kjuus, leder for det politiske partiet Hvit
Valgallianse, dømt til 20 000 kroner i bot og 60 dagers betinget fengsel for sine rasistiske uttalelser.
|
|
| |
|
