3.5 FLYKTNINGER

En flyktning er en som må forlate sitt hjem på grunn av ”en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell samfunnsgruppe eller på grunn av politisk oppfatning”.

Ofte er det kriger og konflikter som fører til at mennesker jages ut fra sitt hjem. Flyktninger er i en
ekstrem livssituasjon. Du kan tenke deg hvor vanskelig livet hadde vært dersom du måtte forlate hjemmet ditt, familien, venner og komme til et nytt land, nye omgivelser og til mennesker som kanskje snakker et språk du ikke forstår.

For at ikke flyktningene skulle være uten rettigheter vedtok FN i 1951 Konvensjonen om flyktningers status. Konvensjonen ga flyktninger flere ukrenkelige rettigheter, så som retten til internasjonale reisedokumenter og til gjenforening med den nærmeste familien. Konvensjonen sier også at de landene som flyktningene kommer til skal sørge for mat, husvære og muligheter for utdannelse og arbeid.

I 2015 var totalt 65,3 millioner mennesker på flukt verden over. Både antall flyktninger som har krysset en landegrense og antall internt fordrevne er det høyeste som er registrert så lenge det har eksistert pålitelig statistikk. Aldri har tallene på fordrevne vært høyere siden slutten av andre verdenskrig. En årsak til de mange flyktningene er krigen i Syria som startet i 2011.

Nød, politisk ustabilitet og fattigdom gjør at mange mennesker i fattige land drømmer om et bedre og
tryggere liv i den vestlige verden. De som flykter fra fattigdom fordi de håper på en bedre tilværelse, kalles ofte for økonomiske flyktninger. Fordi de ikke er politisk forfulgte, defineres de imidlertid ikke som flyktninger i juridisk forstand og får derfor ikke politisk asyl og opphold på det grunnlaget i Norge. Mange får likevel bli av humanitære årsaker.

Enslig mindreårige asylsøkere

I 2015 var det 5297 barn og ungdommer under 18 år som kom til Norge som oppga å være enslig mindreårig asylsøker. Ofte kommer de unge fra land der det er borgerkrig og interne konflikter som fører til oppsplitting av land og folk. Mange barn og foreldre blir borte fra hverandre i slike situasjoner. Å være alene i et fremmed land er en stor psykisk påkjenning, særlig hvis barnet ikke vet noe om foreldrenes situasjon. Barnet har ofte vonde opplevelser bak seg og føler stor utrygghet. Da er det viktig at barnet så fort som mulig får vite om det får bli i Norge eller ikke.