4.5 INTERNASJONALE STRAFFEDOMSTOLER

Det finnes mange måter å fremme og beskytte menneskerettighetene på. En av disse er å straffe forbryterne som gjør grove overgrep og brudd på menneskerettighetene under krig.

Det er viktig at forbrytelser blir straffet, for at ofrene skal føle at lidelsene deres blir sett og tatt på alvor. Dessuten har straff det vi kaller et ”forebyggende aspekt”. Når personer vet de kan få straff, vil de forhåpentligvis tenke seg bedre om og velge å avstå fra ugjerninger.

Stater som har vært gjennom krig og konflikt, klarer ikke alltid å gjennomføre rettferdige og effektive rettsoppgjør og dømme personer mistenkt for krigsforbrytelser og andre alvorlige overgrep. Noen ganger har de ansvarlige fremdeles mye makt i samfunnet, eller de kan være flyktet til utlandet. I begge tilfellene kan det være vanskelig å arrestere og straffe dem. Noen stater har heller ikke tilstrekkelig kunnskap eller ressurser til å sette i gang rettsoppgjør.

Nurnbergdomstolen og internasjonale
ad-hoc-domstoler
Siden brudd på menneskerettighetene i et land også er et internasjonalt ansvar, har mange ment at man burde opprette internasjonale straffedomstoler med ansvar for å etterforske og straffe de alvorligste overgrepene der statene selv ikke gjør det.

Etter den andre verdenskrigen etablerte USA, Frankrike, Storbritannia og daværende Sovjetunionen en internasjonal domstol, Nurnbergdomstolen, som skulle dømme og straffe personer som hadde begått særlige alvorlige forbrytelser under nazi-Tyskland. Begrunnelsen var at forbrytelser mot folkeretten begås av ”individer, ikke abstrakte enheter, og bare ved å straffe individene som begår slike forbrytelser kan folkerettens forpliktelser bli overholdt”. 19 ansvarlige politiske og militære ledere ble dømt. Nurnbergprosessen fikk stor betydning fordi den fastla rettsprinsipper for å straffe krigsforbrytere som FN senere la til grunn for sitt arbeid.

Fra og med 1990-tallet har det skjedd en viktig utvikling i internasjonal strafferett. Som følge av konfliktene i det tidligere Jugoslavia i 90-årene, opprettet FN i 1993 en internasjonal straffedomstol som skulle etterforske og dømme krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten i dette området. I 1994 ble en lignende domstol opprettet for å etterforske og dømme de ansvarlige for folkemordet i Rwanda der kanskje så mange som en million mennesker ble drept. Etableringen av disse ”ad hoc domstolene” som etableres i forbindelse med en spesiell konflikt og som oppløses når oppgaven er ferdig, var et stort fremskritt. Senere er det opprettet slike domstoler for Sierra Leone, Kambodsja, Øst-Timor og Kosovo.

Medlemsstater (grønt), stater hvor Romavedtektene er ratifisert, men ikke har trådt i kraft (lysegrønt) samt stater som har undertegnet, men ikke ratifisert Romavedtektene (oransje) (pr. februar 2012)

Den permanente internasjonale straffedomstolen
I 1998 ble statene enige om etableringen av en permanent internasjonal straffedomstol. Opprettelsen er svært viktig. Når nasjonale myndigheter er uvillige eller ute av stand til å gjennomføre rettsoppgjør mot krigsforbrytere etter krig og konflikt, kan den internasjonale domstolen sikre at dette blir gjort. Et økende antall av verdens stater er blitt medlem i den nye domstolen. Den ligger i Haag i Nederland og begynte sitt virke fra 1 juli 2002.