2.4 ANDRE VERDENSKRIG
OG OPPRETTELSEN AV FN

Før og under den andre verdenskrig (1939-45) spredte nazistene i Tyskland et veldig hat mot jødene. Nazimen var en ideologi som hevdet at jødene var "undermennesker" og at de hadde skyld i det meste som gikk galt i samfunnet.

Med Nurnberglovene fra 1935 ble det påbudt å diskriminere jøder. De fikk ikke lenger være med i forretningslivet, synagoger ble brent, og de måtte bo atskilt i egne gettoer. Men selv det var ikke det verste. Nazistene bygget konsentrasjonsleirer der de planla å tilintetgjøre hele det jødiske folkeslaget. Seks millioner jøder ble drept, sammen med fanger fra andre land, sigøynere, homoseksuelle, og andre borgere som var uenige med nazistene. Alle som ikke passet inn i idéen om den rene ariske rase sto i fare.

Landene som tok opp kampen mot Hitler-Tyskland ble i løpet av krigsårene enige om at de skulle lage en verdensomspennende organisasjon for fred. De mente at dersom landene samarbeidet ville dette minske sjansen for ny krig i fremtiden. Resultatet ble FN ("De forente nasjoner") - en organisasjon der alle verdens land kunne bli medlemmer.

FN ble stiftet i juni 1945 etter en 6-ukers konferanse i San Francisco. Seierherrene fra den andre verdenskrigen dominerte diskusjonen om hvilke regler som skulle gjelde i organisasjonen, og var først ikke så opptatt av menneskerettigheter. Andre land som Chile, Cuba, Mexico og Panama ville ha dem med. Men så, midt under konferansen, kom bilder og rapporter ut til verden om hva som virkelig hadde skjedd med jødene og andre ofre av nazismen under krigen.

Massemediene gjenga skriftlige materialer, bilder og filmer fra konsentrasjonsleirene og gasskamrene. En sjokkert verden satte da et press på statslederne som ble enige om at FN ikke bare skulle lage regler for hvordan statene skulle handle overfor hverandre, men også for hvordan statene skulle behandle enkeltmenneskene. Det som hadde skjedd i Tyskland måtte ikke skje igjen!

Rammetekst med henvisning: ”Som et vrengebilde satte krigen behovet for å verne om menneskets verdighet og frihet i relieff. Gjennom å oppleve det gale erfarer vi hva det riktige er. Erkjennelsen av menneskerettighetene vokste frem av opplevelsen av hva det innebar å fornekte dem. De har med andre ord rot i virkeligheten.”