Menneskerettighetskurs
Tilbake til forsiden Site map Informasjon Linker Kontakt Oss Skriv ut English

Ved fullført kurs kan du teste deg selv. For å få diplom må du ha over 50 poeng.

 

 

 

Kurset er utviklet av Helsingforskomiteen v/informasjonsleder Lillian Hjorth.
Eksamen laget av Silja Nordahl

1.2 DOKUMENTER

Det finnes ulike typer internasjonale dokumenter som forplikter stater til å fremme menneskerettighetene.

DokumenterDersom en stat stemmer for en erklæring om menneskerettigheter, betyr det at den sier seg enig i innholdet. Dette er svært viktig. Når en stat offentlig sier seg enig i en internasjonal erklæring, vil andre stater holde den ansvarlig for det den sier. På samme måte som i forhold mellom mennesker, må også stater kunne stole på hverandre. Det er viktig å vite hvor man har hverandre når man skal samarbeide om økonomi og politikk. En erklæring er derfor et politisk og moralsk forpliktende dokument.

Når statene er blitt enige om en erklæring om menneskerettigheter, arbeider de ofte videre for å lage en konvensjon. En konvensjon er juridisk forpliktende. De betyr at statene ikke lenger bare sier seg enige i innholdet, men at de også ved en spesiell prosedyre forplikter seg til å følge reglene. Denne prosedyren kalles ratifisering. Bare stater som ratifiserer konvensjonen, er forpliktet til å følge den.

Stater som ratifiserer en internasjonal konvensjon forplikter seg til å:

  • sikre at nasjonal lov er i samsvar med konvensjonen
  • godta at andre land følger med på det staten gjør
  • rapportere til organisasjonen som har utarbeidet konvensjonen om hvordan reglene blir oppfylt
  • godta at organisasjonen vurderer forholdene i landet.

Selv om statene ratifiserer menneskerettighetskonvensjoner, kan det ta tid før rettighetene blir en del av virkelig-heten til alle innbyggerne. Ofte kan dette skyldes reelle vanskeligheter som mangel på kompetanse eller knappe ressurser. Skoletilbud til alle barn, godt helse-vesen og andre velferdstilbud, krever ofte store ressurser for å realiseres. Men enkelte ganger blir ikke rettighetene virkeliggjort fordi statene mangler reell vilje. Noen makthavere kan ratifisere konvensjoner for å få andre stater til å tro at de styrer frie demokratiske samfunn som behandler innbyggerne sine godt. I virkeligheten er de kanskje mer opptatt av sin egen private rikdom enn av innbyggernes.

Menneskerettigheter er en målsetting å jobbe mot, ikke en virkelighetsforandring over natten.

- Da Norge ratifiserte FNs Konvensjon mot rasediskriminering i 1970, måtte landet endre sin straffelov slik at vernet mot rasisme skulle bli bedre. Nå ble det forbudt å begå handlinger som ”utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller gruppe av personer på bakgrunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge, eller nasjonal eller etnisk opprinnelse”.

 

- Konvensjonen om barnets rettigheter (1989) er ratifisert av 193 stater og er den
menneskerettighetskonvensjonen med størst tilslutning.

 

- Mer enn 95% av verdens land har ratifisert Konvensjonen mot diskriminering av kvinner.

 

 

Visste du at det finnes mer enn 100 internasjonale dokumenter om menneskerettigheter?

 

2004 - 2016 © Den Norske Helsingforskomiteen DEN NORSKE HELSINGFORSKOMITÉ Aktive FredsreiserAKTIVE FREDSREISER - TRAVEL FOR PEACE AS

ルイヴィトン 激安 コーチ 激安 プラダ 激安 グッチ 激安 UGG 激安