4.2 MELLOMSTATLIGE ORGANISASJONER

Mellomstatlige organisasjoner spiller også en viktig rolle i beskyttelsen av menneske-rettighetene. I mellomstatlige organisasjoner er det statene som er medlemmer.

Det var FN som i 1948 vedtok de internasjonale menneskerettighetene. Siden har flere mellomstatlige organisasjoner arbeidet med å beskytte rettighetene. Organisasjonene har utarbeidet sine egne menneske-rettighetsdokumenter som alle bygger på Verdens-erklæringen om menneskerettighetene. ”Europarådet” og ”Organisasjonen for Sikkerhet og samarbeid i Europa” (OSSE) er organisasjoner der europeiske stater er medlemmer.

Når FN eller Europarådet har utarbeidet en menneskerettighetskonvensjon betyr det at statene i felleskap har kommet til enighet. Når en medlemsstat bryter med innholdet i konvensjonen, betyr det at denne staten ikke overholder det den og andre stater har blitt enige om. Fordi statene, ved å bli medlem i organisasjonen, har gitt opp noe av sin suverenitet, har de andre statene lov til å reagere på slike brudd. De skal følge med på hverandre for å se at alt går for seg slik det skal.

Når en stat har ratifisert en menneskerettighets-konvensjon skal den jevnlig rapportere (ofte hvert annet eller hvert fjerde år) til organisasjonen om hvordan konvensjonen blir satt ut i livet. Dersom en stat bryter forpliktelsene, kan dette tas opp på møter. Det kan dermed danne seg et stort internasjonalt press mot den staten som ikke respekterer menneskerettighetene.