3.2 ØKONOMISKE, SOSIALE OG
KULTURELLE RETTIGHETER
Artiklene 22 til 27 i Verdenserklæringen definerer økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Disse er senere utdypet i flere menneskerettighetsdokumenter. Det viktigste av dem er Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som blant annet definerer retten til:
- Arbeid (artikkel 6)
- Et godt arbeidsmiljø (artikkel 7)
- A danne og være medlem av fagforeninger (artikkel 8)
- Sosial trygghet (artikkel 9)
- Beskyttelse og hjelp til familien (artikkel 10)
- En tilfredsstillende levestandard, herunder tilstrekkelig mat, klær og husrom (artikkel 11)
- Å nyte den høyest mulige fysiske og mentale helse (artikkel 12)
- Utdanning, som skal ta sikte på full utvikling av den menneskelige personlighet og integritet og
- bidra til å styrke respekten for menneskerettighetene (artikkel 13)
164 stater har ratifisert Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Til forskjell fra sivile og politiske rettigheter som skal gjelde umiddelbart etter ratifisering, krever økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter lenger tid og mer ressurser og skal gjennomføres gradvis gjennom lovgivning og andre tiltak.
|
|
- Man regner med at ca. 16 % av verdens befolkning over 15 år ikke kan lese og skrive. De fleste av disse er kvinner. Men utviklingen er positiv. Stadig flere barn går på skolen og lærer å lese og skrive. |
|
|
|
|
- Det er ingen som vet nøyaktig hvor mange bostedsløse som sover ute i Oslos gater. En undersøkelse fra 2012 viste at 1376 personer i hovedstaden var uten fast bopel. Cirka ni prosent av de som er bostedsløse over lang tid sover ute, sier en ansatt i Blå Kors. |
|
|
|
|
- norske barn får i gjennomsnitt 14-17 julepresanger hver. Hvert tiende barn får så mange som 26-40 gaver. |
|
|
|