2.2 BORGERSKAPET OG UTVIKLINGEN AV SIVILE OG POLITISKE RETTIGHETER
Etter hvert som industri ble like vanlig som landbruk, vokste det frem en helt ny samfunnsklasse.
Borgerskapet, som den ble kalt, tjente egne penger og bestod av fabrikkeiere, ingeniører, advokater,
leger og andre.
De kjempet frem krav om mer frihet - ytringsfrihet, religionsfrihet, og ikke minst,
økonomisk frihet - det vil si rett til å drive handel og egen næring uten innblanding fra staten.
På slutten av 1700-tallet gjorde disse nye samfunnsgruppene opprør i Amerika og Frankrike og krevde
større rettigheter. Etter disse to ”frihetsrevolusjonene” som de ble kalt, ble menneskerettigheter gjort
om til lov i disse landene. De nye regjeringene utarbeidet to viktige dokumenter: "Den amerikanske
uavhengighetserklæringen" fra 1776 og "Erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter” i
Frankrike i 1789. De moderne amerikanske og franske samfunn er grunnlagt på disse dokumentene.
Dokumentene fikk også stor innflytelse i resten av verden og flere land fulgte etter.
Menneskerettigheter ble innarbeidet i mange av de nye grunnlovene i Europa. Den norske grunnloven
fra 1814 sikrer for eksempel enkelte rettigheter som ytringsfrihet, næringsfrihet, vern om
eiendomsretten, rett til ikke å bli straffet uten dom, og så videre.
Selv om menneskerettighetene fikk plass i dokumenter med stor innflytelse, var de likevel på denne
tiden mer teori enn praksis. Og de gjaldt dessuten ikke for alle. I flere land var det bare frie menn med
eiendom, altså overklassen og det nye borgerskapet, som hadde rettigheter. Og kvinnene var
fullstendig utelatt.
|
|
- Den franske revolusjon i 1789 var en kamp mellom samfunnsklasser. Opprørerne ville avskaffe
eneveldet og overføre makten fra kongen til folket. Slagordet var ”frihet, likhet og brorskap”. Frankrike
fikk verdens første menneskerettighetserklæring, og i 1791 en ny grunnlov. De rikeste mennene sikret
seg mest makt |
|
|
|
|
- Da europerne begynte å slå seg ned i Nord-Amerika på 1600-tallet, ble de først ganske godt mottatt
av indianerne som allerede bodde der. Men det brøt ut konflikter da europeerne begynte å ta
landområder fra indianerne. Konfliktene utviklet seg til et av historiens grelleste eksempler på
rasediskriminering og folkemord. |
|
|
|
|
- På slutten av 1700-tallet erobret britene kystområder i Nord-Amerika hvor europeiske utvandrere
allerede hadde bodd i mer enn 100 år. De forlangte skatt fra innbyggerne noe som førte til at den
amerikanske uavhengighetskrigen begynte i 1775. Uavhengighetserklæringen ble underskrevet ett år
etter. |
|
|
|