2.0 MENNESKERETTIGHETENES HISTORIE
De internasjonale menneskerettighetene så dagens lys i FN i 1948, da Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt. Det var først da man fikk rettigheter som gjelder alle mennesker i verden. Men menneskerettighetenes historie er mye eldre.
Menneskerettighetene er et resultat av enkelt-menneskers og gruppers kamp opp gjennom historien for
å skape bedre livssvilkår for seg selv og sine medmennesker. Mennesker har stått på barrikadene og
kjempet mot makthaveres vilkårlige og dårlige behandling. Urettferdighet har ligget til grunn for mange
folkelige opprør og revolusjoner opp gjennom tidene. For mennesker har ikke villet godta at de som
har makten ikke har behandlet dem på en anstendig måte. Og sakte, men sikkert har menneskene
bedret sine rettigheter. Ofte har det ligget til grunn et syn om at vi alle i utgangspunktet er ganske like
og at vi alle deler de samme menneskelige behov.
I dette historiske tilbakeblikket har vi valgt å starte i antikken der filosofene hadde et menneskesyn
som hevdet at alle har fornuft og samvittighet. Derfor burde det også finnes ”naturlige lover” som
skulle gjelde for alle. Deretter går vi via middelalderens lagdelte samfunnssystem med lite fokus på
individet, til renessansen der enkeltmennesket ble satt i sentrum i kunst, litteratur og filosofi. På 1700
tallet ble menneskerettigheter formulert i skriftlige dokumenter i England, Frankrike og Amerika. I disse
statene forpliktet myndighetene seg til å gi innbyggerne visse menneskerettigheter. Andre stater fulgte
etter og etter hvert fikk mange land menneskerettigheter i sine lover. Men enda var ikke rettighetene
universelle, det vil si at de gjaldt for alle mennesker over hele verden. For å forstå denne utviklingen
må vi til den andre verdenskrig og etableringen av den verdensomspennende organisasjonen FN.
Siden 1948 har det utviklet seg et verdensomspennende menneskerettighetssystem.
|
|
- antikken er perioden mellom 700 f.Kr. og 500 e.Kr. I Europa dominerte grekerne og romerne, to folk
som bygde økonomien sin på slaveri. Samtidig kalles det gamle Hellas for ”demokratiets vugge” og
det var på denne tiden menneskerettighetsfilosofien begynte. |
|
|
|
|
- På 1600-1700-tallet stod det strid om styreformen i flere land i Europa. Mange konger ønsket å være
eneveldige. Adelen gikk mot dette fordi den var redd for å få mindre innflytelse. Handelsborgerne fikk mer økonomisk betydning og ønsket makt som stod i forhold til det. Mange av dem ville gjerne ha
republikk. |
|
|
|
|
- 17. mai 1814 vedtok riksforsamlingen på Eidsvoll den norske Grunnloven.
Folkesuverenitetsprinsippet lå til grunn og delte makten ble delt mellom den lovgivende (Stortinget), den utøvende (regjeringen) og den dømmende makt (domstolene). Grunnloven gav en fjerdedel av landets mannlige befolkning over 25 år rett til å stemme ved stortingsvalg. Det skulle gå nesten 100 år(!) før kvinnene fikk stemmerett. |
|
|
|