2.5 VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE (1948)
FN-pakten fra juni 1945 sa at FN skal både arbeide for fred og samarbeid mellom statene, og fremme menneskerettighetene.
Men den sa ikke noe om hvilke rettigheter det dreide seg om. Derfor opprettet
FN en menneskerettighetskommisjon som fikk i oppgave å definere menneskerettighetene. Mange
forskjellige stater deltok i arbeidet: Australia, Belgia, Chile, Egypt, Filippinene, Frankrike, India, Iran,
Jugoslavia, Kina, Hviterussland, Libanon, Panama, Sovjetunionen, Storbritannia, Ukraina, USA og
Uruguay. Dessuten kunne alle FNs medlemsstater si hva de syntes om forslagene.
10 desember 1948 ble Verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt etter to lange år med
forhandlinger, kompromisser og finpussing. Ingen land stemte mot. Erklæringen inneholder 30 artikler
som definerer enkeltmenneskenes rettigheter:
Alle mennesker skal ha rett til å leve, ingen skal bli torturert eller behandlet på en
nedverdigende måte, alle skal ha rett til tenke og tro det de vil, alle skal ha rett til å si det de
mener og bevege seg fritt, alle skal ha rett til arbeid og få støtte av myndighetene når de
trenger det og flere andre rettigheter.
For første gang i historien fantes det universelle regler for hvordan stater skulle oppføre seg overfor
enkeltmennesker. Statene hadde dermed gitt opp noe av sin suverenitet. Det vil si at hver enkelt stats
behandling av sine innbyggere ikke lenger bare angikk staten selv. Dersom en stat brøt menneskenes
rettigheter, kunne staten fra nå av bli kritisert av andre stater og internasjonale organisasjoner.
En norsk professor har sagt at Verdenserklæringen var et lykketreff i historien. Den ble til i en helt
spesiell verdenssituasjon. De grufulle hendelsene under den andre verdenskrig hadde skapt en
uvanlig følelse av samhørighet mellom landene. Denne situasjonen var unik, og varte dessverre ikke
lenge. Etter bare få år kom en ny og langvarig periode med frykt og mistenksomhet mellom stater i øst
og stater i vest, kalt den kalde krigen. Men da var Verdenserklæringen om menneskerettighetene
allerede et faktum.
|
|
- FN har 193 medlemsland. Vatikanstaten er den eneste suverene stat i verden som har valgt å ikke
være medlem i FN. |
|
|
|
|
- Ban Ki-moon fra Sør-Korea er FNs generalsekretær. Han overtok i 2007 etter Kofi Annan som hadde hatt stillingen fra 1997. I 2001 ble Kofi Annan og FN tildelt Nobels Fredspris. |
|
|
|
|
- FNs hovedkontor ligger i New York. Det er i alt
44 000 mennesker verden over som arbeider for FN. |
|
|
|