Del 2 · Kapittel 4 av 7

Arbeiderklassen og utviklingen av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Menneskerettighetskampen i opplysnings- og revolusjonstiden dreide seg om individets frihet og rett til å delta i styringen av samfunnet.

Det var dette det nye borgerskapet ønsket seg. Etter hvert som borgerskapet fikk mer makt og samfunnet utviklet seg videre, oppsto det enda en ny samfunnsgruppe med nye behov, nemlig arbeiderne. Arbeiderne jobbet i fabrikkene og bedriftene til borgerskapet, og var avhengige av dem slik bøndene var avhengige av jordeierne. På samme måte som borgerskapet tidligere hadde satt krav til makteliten om å få sine frihetsrettigheter oppfylt, satte nå arbeiderne krav om å få oppfylt sine sosiale og økonomiske behov. De solidariserte seg på tvers av landegrensene og kjempet frem krav om høyere lønn, bedre arbeidsforhold, kortere arbeidstid, rett til å streike og organisere seg, rett for alle barn til å gå på skole og andre velferdsgoder. Etter hvert ble også disse økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene tatt med i mange staters lover.

Parallelt med arbeiderbevegelsens kamp, ble det også ført kamp for spesielle gruppers rettigheter. En av disse gruppene var kvinnene. De siste 2000 års teorier om demokrati og naturlige rettigheter hadde simpelthen utelatt kvinners rettigheter! Fortsatt var halve menneskeheten holdt utenfor mange av fremskrittene som skjedde i samfunnet. Kvinnene fikk ikke allmenn stemmerett i de fleste land før et stykke ut på 1900-tallet.