Del 2 · Kapittel 3 av 7

Borgerskapet og utviklingen av sivile og politiske rettigheter

Etter hvert som industri ble like vanlig som landbruk, vokste det frem en helt ny samfunnsklasse. Borgerskapet, som den ble kalt, tjente egne penger og bestod av fabrikkeiere, ingeniører, advokater, leger og andre.

De kjempet frem krav om mer frihet – ytringsfrihet, religionsfrihet, og ikke minst, økonomisk frihet – det vil si rett til å drive handel og egen næring uten innblanding fra staten.

På slutten av 1700-tallet gjorde disse nye samfunnsgruppene opprør i Amerika og Frankrike og krevde større rettigheter. Etter disse to «frihetsrevolusjonene» som de ble kalt, ble menneskerettigheter gjort om til lov i disse landene. De nye regjeringene utarbeidet to viktige dokumenter: «Den amerikanske uavhengighetserklæringen» fra 1776 og «Erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter» i Frankrike i 1789. De moderne amerikanske og franske samfunn er grunnlagt på disse dokumentene.

Dokumentene fikk også stor innflytelse i resten av verden og flere land fulgte etter. Menneskerettigheter ble innarbeidet i mange av de nye grunnlovene i Europa. Den norske grunnloven fra 1814 sikrer for eksempel enkelte rettigheter som ytringsfrihet, næringsfrihet, vern om eiendomsretten, rett til ikke å bli straffet uten dom, og så videre.

Selv om menneskerettighetene fikk plass i dokumenter med stor innflytelse, var de likevel på denne tiden mer teori enn praksis. Og de gjaldt dessuten ikke for alle. I flere land var det bare frie menn med eiendom, altså overklassen og det nye borgerskapet, som hadde rettigheter. Og kvinnene var fullstendig utelatt.