4.5 INTERNASJONALE STRAFFEDOMSTOLER
Det finnes mange måter å fremme og beskytte menneskerettighetene på. En av disse er å straffe
forbryterne som gjør grove overgrep og brudd på menneskerettighetene under krig.
Det er viktig at
forbrytelser blir straffet, for at ofrene skal føle at lidelsene deres blir sett og tatt på alvor. Dessuten har
straff det vi kaller et ”forebyggende aspekt”. Når personer vet de kan få straff, vil de forhåpentligvis
tenke seg bedre om og velge å avstå fra ugjerninger.

Stater som har vært gjennom krig og konflikt, klarer ikke alltid å gjennomføre rettferdige og effektive
rettsoppgjør og dømme personer mistenkt for krigsforbrytelser og andre alvorlige overgrep. Noen
ganger har de ansvarlige fremdeles mye makt i samfunnet, eller de kan være flyktet til utlandet. I
begge tilfellene kan det være vanskelig å arrestere og straffe dem. Noen stater har heller ikke
tilstrekkelig kunnskap eller ressurser til å sette i gang rettsoppgjør.
Nurnbergdomstolen og internasjonale
ad-hoc-domstoler
Siden brudd på menneskerettighetene i et land også er et internasjonalt ansvar, har mange ment at
man burde opprette internasjonale straffedomstoler med ansvar for å etterforske og straffe de
alvorligste overgrepene der statene selv ikke gjør det.
Etter den andre verdenskrigen etablerte USA, Frankrike, Storbritannia og daværende Sovjetunionen
en internasjonal domstol, Nurnbergdomstolen, som skulle dømme og straffe personer som hadde
begått særlige alvorlige forbrytelser under nazi-Tyskland. Begrunnelsen var at forbrytelser mot
folkeretten begås av ”individer, ikke abstrakte enheter, og bare ved å straffe individene som begår
slike forbrytelser kan folkerettens forpliktelser bli overholdt”. 19 ansvarlige politiske og militære ledere
ble dømt. Nurnbergprosessen fikk stor betydning fordi den fastla rettsprinsipper for å straffe
krigsforbrytere som FN senere la til grunn for sitt arbeid.
Fra og med 1990-tallet har det skjedd en viktig utvikling i internasjonal strafferett. Som følge av
konfliktene i det tidligere Jugoslavia i 90-årene, opprettet FN i 1993 en internasjonal straffedomstol
som skulle etterforske og dømme krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten i
dette området. I 1994 ble en lignende domstol opprettet for å etterforske og dømme de ansvarlige for
folkemordet i Rwanda der kanskje så mange som en million mennesker ble drept. Etableringen av
disse ”ad hoc domstolene” som etableres i forbindelse med en spesiell konflikt og som oppløses når
oppgaven er ferdig, var et stort fremskritt. Senere er det opprettet slike domstoler for Sierra Leone,
Kambodsja, Øst-Timor og Kosovo.
Medlemsstater (grønt), stater hvor Romavedtektene er ratifisert, men ikke har trådt i kraft (lysegrønt) samt stater som har undertegnet, men ikke ratifisert Romavedtektene (oransje) (pr. februar 2012)
Den permanente internasjonale straffedomstolen
I 1998 ble statene enige om etableringen av en permanent internasjonal straffedomstol. Opprettelsen
er svært viktig. Når nasjonale myndigheter er uvillige eller ute av stand til å gjennomføre rettsoppgjør
mot krigsforbrytere etter krig og konflikt, kan den internasjonale domstolen sikre at dette blir gjort. Et
økende antall av verdens stater er blitt medlem i den nye domstolen. Den ligger i Haag i Nederland og
begynte sitt virke fra 1 juli 2002.
|
|
- den internasjonale permanente straffedomstolen har 18 dommere, ligger i Haag i Nederland og kan
straffe enkeltindivider. |
|
|
|
|
- I 2016 er det 124 land som har forpliktet seg til å samarbeide med den internasjonale straffedomstolen. USA, Kina og India støtter den ikke |
|
|
|
|
- den internasjonale on-line mediaorga.nisasjonen Institute for War and Peace Reporting
(www.iwpr.net) rapporterer daglig fra rettsakene i Haag-domstolen. |
|
|
|