2.3 ARBEIDERKLASSEN OG UTVIKLINGEN AV ØKONOMISKE, SOSIALE OG KULTURELLERETTIGHETER
Menneskerettighetskampen i opplysnings- og revolusjonstiden dreide seg om individets frihet og rett til å delta i styringen av samfunnet.
Det var dette det nye borgerskapet ønsket seg. Etter hvert som
borgerskapet fikk mer makt og samfunnet utviklet seg videre, oppsto det enda en ny samfunnsgruppe
med nye behov, nemlig arbeiderne. Arbeiderne jobbet i fabrikkene og bedriftene til borgerskapet, og
var avhengige av dem slik bøndene var avhengige av jordeierne. På samme måte som borgerskapet
tidligere hadde satt krav til makteliten om å få sine frihetsrettigheter oppfylt, satte nå arbeiderne krav
om å få oppfylt sine sosiale og økonomiske behov. De solidariserte seg på tvers av landegrensene og
kjempet frem krav om høyere lønn, bedre arbeidsforhold, kortere arbeidstid, rett til å streike og
organisere seg, rett for alle barn til å gå på skole og andre velferdsgoder. Etter hvert ble også disse
økonomiske sosiale og kulturelle rettighetene tatt med i mange staters lover.
Parallelt med arbeiderbevegelsens kamp, ble det også ført kamp for spesielle gruppers rettigheter. En
av disse gruppene var kvinnene. De siste 2000 års teorier om demokrati og naturlige rettigheter hadde
simpelthen utelatt kvinners rettigheter! Fortsatt var halve menneskeheten holdt utenfor mange av fremskrittene som skjedde i samfunnet. Kvinnene fikk ikke allmenn stemmerett i de fleste land før et stykke ut på 1900-tallet.
|
|
- Engelske Mary Wollstonecraft skrev i 1792 boken ”Et forsvar for kvinnens rettigheter”. Boken ble en
klassiker og er i dag en av de mest kjente bøker om kvinnesak. |
|
|
|
|
- i Norge organiserte Marcus Thrane den første arbeiderbevegelsen i 1840-årene. Thrane krevde
allmenn stemmerett for menn, uavhengig av inntekt. Han mente også at arbeid var en menneskerett.
Disse kravene sjokkerte borgerskapet |
|
|
|
|
- Karl Marx var arbeiderklassens viktigste ideolog og fremste talsmann. Han kritiserte borgerskapets
kapitalisme og ensidige vekt på sivile og politiske rettigheter |
|
|
|