Del 4 · Kapittel 3 av 6
Mellomstatlige organisasjoner
Mellomstatlige organisasjoner spiller en viktig rolle i å beskytte menneskerettighetene. I slike organisasjoner er det statene som er medlemmer.
Det var FN som vedtok Verdenserklæringen om menneskerettighetene i 1948. Siden har flere mellomstatlige organisasjoner arbeidet for å beskytte rettighetene. De har laget egne menneskerettighetsdokumenter som alle bygger på Verdenserklæringen. Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er organisasjoner der europeiske stater er medlemmer.
Statene passer på hverandre
Når FN eller Europarådet har laget en menneskerettighetskonvensjon, betyr det at statene sammen har blitt enige. Når en medlemsstat bryter konvensjonen, holder den ikke det den selv og de andre statene har blitt enige om. Ved å bli medlem har statene gitt fra seg litt av sin selvbestemmelse, og derfor har de andre statene lov til å reagere på brudd. Statene skal følge med på hverandre og passe på at alt går riktig for seg.
Når en stat har ratifisert en menneskerettighetskonvensjon, skal den jevnlig rapportere til organisasjonen om hvordan konvensjonen blir fulgt opp, ofte hvert annet eller hvert fjerde år. Hvis en stat bryter forpliktelsene sine, kan det tas opp på møter. Da kan det bygge seg opp et stort internasjonalt press mot staten som ikke respekterer menneskerettighetene.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
Europarådet har sin egen domstol, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den ligger i Strasbourg i Frankrike. Alle som bor i et av Europarådets medlemsland, kan klage sin egen stat inn for domstolen hvis de mener staten har brutt menneskerettighetene deres. Først må saken ha vært prøvd i domstolene i landet.
Også Norge har blitt dømt i Strasbourg, blant annet i flere saker om barnevern.