Del 4 · Kapittel 6 av 6

Internasjonale straffedomstoler

Det finnes mange måter å fremme og beskytte menneskerettighetene på. En av dem er å straffe dem som begår grove overgrep og brudd på menneskerettighetene i krig.

Det er viktig at forbrytelser blir straffet, slik at ofrene føler at lidelsene deres blir sett og tatt på alvor. Straff har også en forebyggende effekt: Når folk vet at de kan bli straffet, tenker de seg forhåpentligvis om og lar være å begå overgrep.

Den internasjonale domstolen i Haag, Nederland

Stater som har vært gjennom krig og konflikt, klarer ikke alltid å gjennomføre rettferdige rettsoppgjør og dømme dem som er mistenkt for krigsforbrytelser og andre alvorlige overgrep. Noen ganger har de ansvarlige fortsatt mye makt i samfunnet, eller de har flyktet til utlandet. Da kan det være vanskelig å arrestere og straffe dem. Noen stater mangler også kunnskap eller penger til å gjennomføre rettsoppgjør.

Nürnbergdomstolen

Når menneskerettighetene brytes i et land, er det også et internasjonalt ansvar. Derfor har mange ment at det burde finnes internasjonale straffedomstoler som kan etterforske og straffe de alvorligste overgrepene når statene selv ikke gjør det.

Etter andre verdenskrig opprettet USA, Frankrike, Storbritannia og Sovjetunionen en internasjonal domstol, Nürnbergdomstolen. Den skulle dømme personer som hadde begått særlig alvorlige forbrytelser for Nazi-Tyskland. Begrunnelsen var at forbrytelser mot folkeretten begås av «individer, ikke abstrakte enheter, og bare ved å straffe individene som begår slike forbrytelser kan folkerettens forpliktelser bli overholdt».

19 politiske og militære ledere ble dømt. Nürnbergprosessen fikk stor betydning, fordi den la grunnlaget for hvordan krigsforbrytere skal straffes. FN har senere bygget på disse prinsippene.

Domstoler for én konflikt

Fra 1990-tallet har internasjonal strafferett utviklet seg mye. Etter krigene i det tidligere Jugoslavia opprettet FN i 1993 en internasjonal straffedomstol som skulle etterforske og dømme krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten i området. I 1994 kom en lignende domstol for folkemordet i Rwanda, der kanskje så mange som én million mennesker ble drept.

Slike domstoler kalles ad hoc-domstoler. De opprettes for én bestemt konflikt og legges ned når jobben er gjort. De var et stort framskritt. Senere er det opprettet lignende domstoler for Sierra Leone, Kambodsja, Øst-Timor og Kosovo.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC)

I 1998 ble statene enige om å opprette en permanent internasjonal straffedomstol. Det var et svært viktig skritt. Når nasjonale myndigheter ikke vil eller ikke kan gjennomføre rettsoppgjør mot krigsforbrytere, kan den internasjonale domstolen sørge for at det skjer. Domstolen ligger i Haag i Nederland og startet arbeidet 1. juli 2002.

Test deg selv

Du har lest hele Del 4. Hvor mye husker du?

Ta testen

Kurset er utviklet av Den Norske Helsingforskomité v/informasjonsleder Lillian Hjorth. Eksamen laget av Silja Nordahl.

© Den Norske Helsingforskomité · nhc.no