Del 3 · Kapittel 7 av 7

Menneskerettigheter i krig

Det sies at i krig og kjærlighet er alt tillatt. Det er ikke sant. Det finnes egne regler som skal beskytte mennesker i krig og væpnede konflikter.

Disse reglene kalles internasjonal humanitær rett. Soldater har for eksempel ikke lov til å bortføre, voldta eller drepe sivile, altså mennesker som ikke hører til de militære styrkene. Soldater som er tatt til fange av fienden, har også rettigheter. De skal ikke drepes eller tortureres, og hvis de er såret, skal de få pleie. Det er heller ikke lov å stjele, selv om man kommer over hus som er forlatt.

Grunnlaget for internasjonal humanitær rett ble lagt lenge før andre verdenskrig. Allerede i 1864 møttes representanter fra mange stater til en konferanse i Genève. Der laget de regler for hvordan sårede soldater skulle behandles. Siden har det kommet flere konvensjoner med regler for krigføring. De gir rettigheter til sivile, krigsfanger, journalister, helsearbeidere og noen andre grupper under væpnede konflikter.

De alvorligste forbrytelsene

• Krigsforbrytelser er alvorlige brudd på reglene for hvordan krig skal føres.
• Forbrytelser mot menneskeheten er omfattende eller systematiske umenneskelige handlinger mot sivile, som tortur, voldtekt, bortføring og drap.
• Folkemord er handlinger som har som mål å utrydde en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe, helt eller delvis.

Personer som bryter internasjonal humanitær rett og gjør seg skyldige i krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord, kan bli stilt for retten. Det er først og fremst nasjonale domstoler som har ansvaret for slike rettssaker. Hvis det ikke skjer, kan de stilles for retten i Den internasjonale straffedomstolen i Haag i Nederland.