Del 3 · Kapittel 4 av 7

Barn

Menneskerettighetene skal sikre at sårbare grupper får beskyttelse. Barn er en slik gruppe, fordi de er helt avhengige av hvordan voksne behandler dem. Derfor vedtok FN Konvensjonen om barnets rettigheter i 1989.

Ifølge barnekonvensjonen er alle mennesker under 18 år barn. Konvensjonen bygger på fire hovedprinsipper:

1. Alle barn har rett til å vokse opp.
2. Alle barn har rett til utvikling.
3. Alle barn har rett til omsorg og beskyttelse.
4. Alle barn har rett til å være med og bestemme i saker som gjelder dem.

Alle land i FN unntatt USA har ratifisert barnekonvensjonen.

Barn i Norge

De fleste barn i Norge har det godt, med en familie som bryr seg om dem. Men også her kan barn bli utsatt for overgrep. De kan bli mishandlet i familien, på en institusjon de bor på, eller av noen de kjenner. Noen barn kommer til Norge som flyktninger og får ikke de rettighetene de har krav på.

Barnearbeid

I mange fattige land kan barn ha det svært vanskelig. Mange må jobbe hardt hver dag og får ikke gå på skole. I teppeindustrien i Pakistan finnes det for eksempel mange barnearbeidere som jobber lange dager under dårlige forhold. Små barnefingre knyter penere knuter enn store voksenhender, og barn klager mindre enn voksne. Derfor utnytter mange produsenter barn for å tjene mer penger. Det finnes lignende eksempler over hele verden.

Ingen har lov til å slå deg! Du har rett til å si din mening og bli hørt!

Hvis barn blir mishandlet, har myndighetene et ansvar. Barnekonvensjonen sier at staten skal beskytte alle barn mot fysisk eller psykisk mishandling, omsorgssvikt og utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner.

En annen viktig regel er at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som gjelder dem. Jo eldre barnet er, desto mer skal meningene telle. Verken foreldre, lærere eller andre kan nekte barnet denne retten.