Del 1 · Kapittel 3 av 4
Dokumenter
Det finnes ulike typer internasjonale dokumenter som forplikter stater til å fremme menneskerettighetene.
Dersom en stat stemmer for en erklæring om menneskerettigheter, betyr det at den sier seg enig i innholdet. Dette er svært viktig. Når en stat offentlig sier seg enig i en internasjonal erklæring, vil andre stater holde den ansvarlig for det den sier. På samme måte som i forhold mellom mennesker, må også stater kunne stole på hverandre. Det er viktig å vite hvor man har hverandre når man skal samarbeide om økonomi og politikk. En erklæring er derfor et politisk og moralsk forpliktende dokument.
Når statene er blitt enige om en erklæring om menneskerettigheter, arbeider de ofte videre for å lage en konvensjon. En konvensjon er juridisk forpliktende. Det betyr at statene ikke lenger bare sier seg enige i innholdet, men at de også ved en spesiell prosedyre forplikter seg til å følge reglene. Denne prosedyren kalles ratifisering. Bare stater som ratifiserer konvensjonen, er forpliktet til å følge den.
Stater som ratifiserer en internasjonal konvensjon forplikter seg til å:
- sikre at nasjonal lov er i samsvar med konvensjonen
- godta at andre land følger med på det staten gjør
- rapportere til organisasjonen som har utarbeidet konvensjonen om hvordan reglene blir oppfylt
- godta at organisasjonen vurderer forholdene i landet.
Selv om statene ratifiserer menneskerettighetskonvensjoner, kan det ta tid før rettighetene blir en del av virkeligheten til alle innbyggerne. Ofte kan dette skyldes reelle vanskeligheter som mangel på kompetanse eller knappe ressurser. Skoletilbud til alle barn, godt helsevesen og andre velferdstilbud, krever ofte store ressurser for å realiseres. Men enkelte ganger blir ikke rettighetene virkeliggjort fordi statene mangler reell vilje. Noen makthavere kan ratifisere konvensjoner for å få andre stater til å tro at de styrer frie demokratiske samfunn som behandler innbyggerne sine godt. I virkeligheten er de kanskje mer opptatt av sin egen private rikdom enn av innbyggernes.
Menneskerettigheter er en målsetting å jobbe mot, ikke en virkelighetsforandring over natten.