Del 2 · Kapittel 6 av 7

Verdenserklæringen om menneskerettighetene

FN-pakten fra 1945 sa at FN skulle fremme menneskerettighetene, men ikke hvilke rettigheter det var snakk om. Det måtte avklares.

FN satte ned en menneskerettighetskommisjon med medlemmer fra ulike verdensdeler, og alle medlemslandene fikk komme med innspill. Etter to år med forhandlinger og kompromisser ble Verdenserklæringen vedtatt 10. desember 1948.

Erklæringen har 30 artikler. De beskriver rettigheter som gjelder hvert enkelt menneske, blant annet retten til liv, vern mot tortur, tanke- og trosfrihet, ytringsfrihet, bevegelsesfrihet og retten til arbeid.

Ikke lenger bare et lands egen sak

For første gang fantes det felles regler for hvordan stater skal behandle innbyggerne sine. Det betydde at andre land og internasjonale organisasjoner nå kunne kritisere en stat for hvordan den behandlet sitt eget folk.

Erklæringen kom til i en kort periode med samhold etter andre verdenskrig. Kort tid etter preget den kalde krigen forholdet mellom øst og vest – men da var erklæringen allerede vedtatt.