Del 5 · Kapittel 2 av 2

Menneskerettigheter i Norge

Norge ligger i en fredelig del av verden, og myndighetene sier ofte at menneskerettighetene skal respekteres. Likevel er det ingen selvfølge at alle alltid blir behandlet med den respekten menneskerettighetene krever.

Også i velfungerende demokratier som vårt kan enkeltmennesker bli behandlet på måter som krenker verdigheten og selvrespekten deres. Derfor er det alltid viktig å passe på at myndighetene bruker makten sin på en forsvarlig måte.

Alle som jobber for det offentlige har ansvar

Alle som handler på vegne av myndighetene, har ansvar for å følge menneskerettighetene. I Norge har staten gitt makt til fylkeskommuner og kommuner, og da må også de respektere menneskerettighetene. Derfor er det viktig at de som jobber i fengsler, på sykehus, sykehjem og psykiatriske sykehus, i barnevernet, politiet, tollvesenet, på asylmottak og i skolen, kjenner rettighetene. Dette er mennesker som etter loven har rett til å bestemme over andre i visse situasjoner.

Sammenlignet med andre land er Norge rikt og kan gi gode tjenester. Som regel blir folk godt behandlet i offentlige institusjoner. Det er også stor bevissthet om maktmisbruk, og når det skjer, skriver mediene ofte om det. De aller fleste av oss blir behandlet godt og har ingen grunn til å klage.

Retten til å være annerledes

Menneskerettighetene i Norge er kanskje derfor særlig viktige for dem som er «annerledes», som er i en vanskelig situasjon eller skiller seg ut. Det kan være asylsøkere som er i kontakt med utlendingsmyndighetene. Det kan være mennesker med en annen hudfarge eller skeive som føler seg diskriminert, for eksempel i arbeidslivet eller på utesteder. Det kan være barn og voksne i kontakt med barnevernet, bostedsløse, rusavhengige og pasienter på psykiatriske sykehus.

Mennesker som er «annerledes», kan lettere provosere andre. Nettopp derfor trenger de vernet som menneskerettighetene gir.

Menneskerettighetene verner retten til å være annerledes.